Rått og Råde-festivalens siste dag var kommet. Nok en gang ble dagen ufrivillig amputert. Grunnet min andre jobb gikk Madcon, Tôg, Lars Vaular og Purified in Blood sine konserter uten meg tilstede. Heldigvis smilte solguden over Lassa også denne dagen, og drøyt 10.000 mennesker kom for å nyte denne lørdagskvelden.

For min del startet dagen helt perfekt. Thomas Dybdahl spilte sin avslappende musikk i solskinnet. Til og med trommeslageren var i det avslappende hjørnet, ettersom han spilte i tøfler. Publikum koste seg i gresskråningen med en pils i hånden, gode venner og nydelig musikk. “Cecilia“, “A love story” og “Party like it’s 1929″, fikk mest respons. Dybdahl prøvde også med varierende hell å få med seg publikum på allsang. Alt i alt en konsert jeg vil gi begge tomlene opp til.

Som en slags metaloppvarming for Ozzy Osbourne spilte det lokale bandet Kvelertak på scene to. De trakk ikke så alt for mange folk. Hovedgrunnen var nok at mange ville holde av gode plasser til Ozzys konsert. Metalbandet klarte likevel å få med seg publikum på en overbevisende måte. Selv om det til tider var vanskelig å høre hva vokalisten presset frem, fikk de til tider publikum med på noe som i det minste lignet på allsang. Sangene som fikk headbangerne til å ta litt ekstra av var “Mjød” og “Blodtørst”. En bra oppvarming for legenden.

To dager tidligere hadde Ozzy Osbourne spilt på Døgnvill-festivalen. Der fikk han en treer og en sekser av de lokale avisene, så forhåpningene var store, men realistiske. Før han entret scenen, ble noen meget morsomme filmsnutter, der han selv hadde blitt redigert inn i blant annet filmene Twilight, Hangover og Lady Gagas “Telephone” vist på storskjermene. Så entret han scenen, til massiv applaus fra de oppmøtte. “Let the madness begin!”, skrek Ozzy, og satte igang med “Bark At The Moon”. Hit etter hit ble spilt, både av hans egne sanger, og sanger fra Black Sabbath, der Ozzy var med fra 1968 til 1979. Noen av hitene som fikk publikum til å skrike, var “Mr.Crowley“, “Let Me Hear You Scream”, “War Pigs” og “Iron Man”.  Folk hoppet så hele bakken ristet. Det var også et flott skue å se alle lighterne som kom i været når Ozzy spilte en av de litt roligere sangene sine, “Mama, I’m Coming Home”.

Den 61 år gamle briten var i storform, og så ut til å kose seg der han hoppet rundt og klappet i hendene på scenen. Noen av de foran scenekanten angret nok litt på sitt plasseringsvalg, når Ozzy dro frem en brannslange som spydde ut skum utover publikum. Ekstranumrene “Crazy Train” og “Paranoid”, fikk de siste kreftene ut av Lassa-publikummet. Så applauderte alle de oppmøtte fortjent Ozzy og bandet av scenen. Kanskje litt ironisk at “The Prince of Darkness”, som han kaller seg selv, avsluttet med “God bless you all!”. Det så ikke ut til at noen brydde seg. For etter det showet Ozzy ga Stavanger, gikk alle rundt med et smil om munnen, og en opplevelse minneverdig.

Dagens overraskelse: Thomas Dybdahl, som jeg ikke har vært noen stor fan av før. Rett og slett en fantastisk start på dagen for min del.

Dagens morsomste: Bildene av publikum som Ozzy hadde spylt skum på, pluss filmene som ble vist i forkant av showet hans.

Dagens høydepunkt: Ozzy Osbournes konsert. Skal jeg velge ut noen spesifikke øyeblikk må det kanskje bli “Mr.Crowley”, eller soloinnslagene til gitaristen og trommisen.