Wayne Rooney sagaen. Ett taktisk grep fra Ferguson?

I flere uker har sagaen om Wayne Rooney pågått. Spørsmålet var om han skulle forlate Manchester United eller ikke. Idag ble det klart at han blir. Men kan det hele ha vært et taktisk grep fra mesterhjernen sir Alex Ferguson?

Helt siden slutten av forrige sesong ble det snakket i verdens medier om Rooneys synkende form. Han ble utpekt som nøkkelmann om England skulle ha noe som helst sjans i VM, men endte opp som en av det fotballgale landets dårligste spillere. På toppen av det hele kom det i forkant av sesongen 2010/2011 frem at Rooney hadde ligget med prostituerte, mens kona hans Coleen var gravid med deres sønn. Følgelig kom en heftig debatt rundt han og konas forhold i media, noe som også påvirket formen hans.

Sjokkerte alle

For bare få dager siden sjokkerte den snart 25 år gamle engelskmannen en hel fotballverden. Han sa han ville bort fra United, på grunn av manglende ambisjoner, tro det den som kan. Bare for å helle ekstra med bensin på bålet sa han at han ikke utelukket en overgang til Uniteds bitre erkefiender Manchester City. Noe som førte til at de røde djevlenes fans omgjorde ham fra frelser til judas. Flere hadde laget bannere rettet mot Rooney i hjemmekampen mot Buraspor, hvor det blant annet stod “Who’s the bitch now Rooney?”.

Så, rundt klokken tre fredags ettermiddag kunne vi lese på alle verdens nettsider at Wayne Rooney hadde signert en femårskontrakt med Manchester United, verdt 90 millioner kroner i året. Til glede for noen, og forskrekkelse for andre, men personlig ble jeg glad. Mannen som kom fra Everton i 2004 har vist at han i form helt klart er en av verdens aller beste spisser, og kan hjelpe et United som har slitt i starten av årets sesong.

Det som slo meg i etterkant var om det hele faktisk har vært planlagt. At sir Alex Ferguson så seg så lei av det media skrev om Rooneys utenomsportslige liv at han ville gi ham litt pusterom på den fronten, og heller blande inn noe sportslig.

Ledetråder

Første ledetråd tror jeg kan ha kommet fra José Mourinho, bestevenn og mest sannsynlig arvtaker til Ferguson. Han sa etter Real Madrids kamp mot A.C. Milan at han trodde Rooney innen få dager ville signere ny kontrakt, og bli i United ut sin karriere. Andre ledetråd tror jeg faktisk kan ha vært når han sa at United ikke hadde nok ambisjoner og at han kunne tenke seg å signere for City. Begge disse utsagnene er så urealistiske at jeg nektet å tro Rooney mente det han sa, og heller lo av de.

Så kanskje er dette rett og slett bare et genitrekk av Uniteds mestvinnende manager noensinne, for å hjelpe Uniteds nummer 10 til å finne tilbake til den fantastiske formen han viste verden i fjor. Men hvis denne teorien stemmer, tar det nok noen kamper før vi får se om det virkelig fungerte.

Det er ikke tvil om at Rooney må prestere på banen for å vinne tilbake tilliten fra United-fansen. Så nå gjenstår det å se om han får orden på privatlivet sitt, og klarer å finne tilbake til formen han hadde i fjorårssesongen. Hans første sjanse til å overbevise fansen blir søndag 24. oktober borte mot Stoke klokken 14.30.

Endelig tid for bulgarsk magi?

Dimitar Berbatov var i fjor kanskje Premier Leagues mest utskjelte spiller. Folk påpekte for lite mål og for lat holdning. Dermed kom snakket om han virkelig var verdt de 30 millioner pundene han ble kjøpt for. Og etter kampen på søndag å dømme, var han verdt hvert eneste øre.  

Faktaene viser at “Berba” ikke har vært så mye dårligere i Manchester United-drakta enn han var i Tottenham. I sin forløpig beste sesong for United, 2009-2010, scoret han 0,36 mål per kamp. Mens i sin beste sesong for Tottenham, 2007-2008, scoret han 0,45 mål per kamp. Altså er ikke forskjellen så stor som mange skal ha det til.

Personlig har jeg vært fan av bulgareren siden før han kom til United. Mest sannsynlig er det fordi han har en lik spillestil som mannen som fikk meg til å heie på Man Utd,  selveste Eric Cantona. Den småarrogante typen, med en fantastisk fotballhjerne og silketouch. Derfor ble jeg meget glad når nyheten om at Berbatov var signert sto på hver eneste nettside.

Men jeg må si meg enig i kritikerne også. Berbatov spilte til under pari i fjor, og jeg gikk bare å ventet på den forløsende kampen. Men det tok tid, litt for lang i følge de fleste United-supporterne. Kanskje hjalp det at Ferguson bannlyste Berbatov å lese avisene under formsvikten hans?

Så endelig, mot erkerival Liverpool på Old Trafford skulle det løsne for 29-åringen. Nærmest på egenhånd sikret han seieren med en hat-trick. Mål nummer to var en skikkelig perle, et slags brassespark som gikk tverligger inn. En ny helt ble til, i Wayne Rooneys totale mangel på noe som i det hele tatt lignet på form. Berbatov stilnet mange munner denne søndags ettermiddagen, og det er ingen bedre å stilne enn Liverpool-supportere som har levd på “Vi-har-18-ligagull-hvor-mange-har-dere?”, så lenge jeg kan huske.

Så er det virkelig tid for litt bulgarsk magi? Forhåpentligvis og trolig. Alle Manchester United-fans våte drøm er nå å få Rooney tilbake i form, slik at disse to kan danne et av verdens beste spisspar. For det er ingen tvil om at kvalitetene er der. Og skal United ha noen som helst sjanse mot et ustoppelig Chelsea, behøver de spisser som scorer mål.

Sir Alex Ferguson, sa etter Liverpool-kampen at Berbatov alltid har vært en fantastisk spiller, men at det tok litt lengre tid for ham enn de fleste andre for å få ut potensialet sitt. Dette er det umulig å være uenig i. For innerst inne har vi alle visst hvilken fantastisk spiller han er, og jeg er sikker på at han kan bringe United til suksess!

Bilde: TV2

Blackpool F.C – et lite eventyr

Blackpool F.C – et lite eventyr

Den 23. mai 2010, skjedde det ingen fotballekspert i hele verden trodde ville skje. Blackpool F.C rykket opp til Premier League. De kom på 6. plass i Championship, men klarte å kvalifisere seg via play-off, hvor de slo ut Nottingham Forrest, og Cardiff i finalen. Byen Blackpool ble snudd på hodet iløpet av to timer, og 100.000 mennesker samlet seg i byens gater for å hylle sine helter. Blackpool var faktisk før sesongen tippet som en nedrykkskandidat, men motbeviste de såkalte ekspertene så til de grader.

Men det store spørsmålet denne sesongen er hvordan dette på papiret meget svake Blackpool laget, vil klare seg i de stores selskap. Det blir spennende å se hvordan Ian Evatt og Craig Cathcart, som mest sannsynlig blir deres stopperpar, klarer seg mot Drogba, Rooney og Torres, såfremt som Carroll, Rodallega og Fletcher. Vil kvalitetsforskjellen bli så stor at den øverste ligaen i England, for andre gang på tre år vil få et lag med mindre enn ti poeng? Det er det hele Blackpool frykter, men manager Ian Holloway har lovet hjemmepublikummet at de ikke vil bli et nytt Derby.

Som sagt har Blackpool et meget svakt lag på papiret. Nok en gang er de tippet som dumpekandidat, og Ian Holloway har forberedt lagets fans på at deres Premier League opphold mest sannsynlig vil bli kortvarig. Forsterkningene deres virker heller ikke å være av de helt store, men dette handler jo også så klart om økonomi. Navn som Marlon Harewood, Ludovic Sylvestre og nevnte Craig Cathcart, oser det ikke akkurat Premier League kvalitet av. Samtidig er de nok for avhengige av enkeltspillere, og kanskje aller mest kapteinen Charlie Adam. Dette er en spiller som i form holder et høyt nivå, og har kanskje en av Premier Leagues aller beste venstreføtter. Samtidig kan den erfarne Marlon Harewood vise seg å bli et kupp. Den tidligere West Ham og Aston Villa spilleren kan bli en meget viktig brikke i deres offensive system. Han scoret også to mål i sin første kamp for laget. Selv om han er en berg-og-dalbane spiller når det kommer til form, er det ingen tvil om at han er deres sterkeste våpen i front, sammen med Adam.

I skrivende stund er det blitt spilt to runder i den øverste engelske liga. Og med varierende prestasjoner fra laget fra Nord-vest England. Med overbevisende 4-0 borte mot nedrykksrival Wigan, var det nok mange som tenkte at dette fort kan bli et nytt Hull, som faktisk rundt halvspilt sesong i 2008-2009, ledet tabellen. Men borte mot Arsenal kom laget fort ned på jorden igjen. Mot et lekent hjemmelag, viste de at ekspertene mest sannsynlig får rett: de kommer til å kjempe i bunnen. Med 0-6 og en karantene på Ian Evatt som ble utvist etter bare 30.min i bagasjen, blir det spennende å se hvordan de vil gjøre det i sin første hjemmekamp i Premier League på nærmere 60 år. På motsatt banehalvdel står Brede Hangeland og hans Fulham, som har spilt to uavgjorte kamper på rad, mot henholdsvis Manchester United hjemme, og Bolton borte.

Mest sannsynlig rykker Blackpool ned. Men det blir nok uansett et opphold de vil ha god nytte av, og forhåpentligvis komme tilbake til Premier League om ikke så alt for lenge. Med en mann som Ian Holloway ved roret, har laget bevist at de kan opprettholde et nivå det er mulig å overleve i Premier League med. Men jeg mener at stallen er for svak, og for utsatt skulle det komme skader på de beste spillerne. Økonomien må også forbedres, skal det være håp om å overleve. Og de er helt avhengige av å ta poeng på hjemmebane for å i det hele tatt ha et ørlite håp om overlevelse.

Det er ingen tvil om at Premier League er et eventyr for Blackpool. Men det blir nok bare med det, og jeg tror de nyter hvert sekund av å spille der. Bedre lykke neste gang Blackpool F.C.